En dør lukkes....

Det er med tungt hjerte at jeg nå har tatt avgjørelsen å legge ned den kjære butikken min. Jeg har vært veldig heldig å fått drive butikk og nettbutikk i 4,5 år, takket være dere kunder som har støttet opp og handlet hos meg. Det er jeg veldig takknemlig for. Det å drive nisjebutikk i Langevåg sentrum har vært en stor glede. Det har vært noen lærerike og spennende år. Jeg har fått mye inspirasjon av å drive med dette, og kreativiteten min har også fått en arena å utfolde seg på :) Men bak fasaden har det vært svært utfordrende på mange måter. Det har vært beinhardt arbeid, langt utenfor åpningstidene på butikken. Det har gått med mange kvelder og helger til planlegging, regnskap, arbeid med nettbutikken mm., arbeid som man som kunde kanskje ikke ser igjen i butikken, men som er en stor del for å holde driften i gang.  

Åpningsdagen i november 2009

Å være en nisjebutikk handler om å skille seg ut fra kjedebutikkene, tilby ”det lille ekstra”, noe som er særeget og som ikke er masseprodusert.

Men som en liten nisjebutikk blir en svært sårbar og en står svært svakt i kampen om kundene, kjøpesenteret og kjedebutikkenes enorme markedsføringskampanjer og konstante salg.

Utstillingvindu (by night)høsten 2011

Det er ingen gullgruve å være selvstendig næringsdrivende og drive sin egen butikk. Sparepenger og mye tid har blitt satset og tapt i butikken. Det kan gå flere måneder uten å ta seg ut lønn. Det er vanskelig å være en liten bedrift når det meste av overskuddet går til å betale skatter og avgifter, det er lite som blir igjen til oss selv, og vi har i praksis ingen sosiale rettigheter som selvstendig næringsdrivende. Vi betaler vår skatt som alle andre, men vi har langt i fra de samme rettighetene som ”vanlige” arbeidstakere kanskje tar for gitt.  Vi tar all risiko selv og er ansvarlig for sykeordninger, forsikringer, pensjon og eget økonomisk sikkerhetsnett. Sykepenger, penger når barn er syke og foreldrepenger er goder man som arbeidstaker har rett på, men hos selvstendig næringsdrivende har man ikke rett på dette. Jeg fikk ihvertfall kun rett på engangsstønaden da jeg søkte om foreldrepenger for minstejenta, selv om jeg hadde vært i annen jobb i løpet av de 10 siste månedene. Men den inntekten falt visst automatisk bort siden jeg nå hadde mitt eget firma, og den andre inntekten skulle ikke taes med i beregningen av foreldrepenger. (jeg mener at NAV gjorde en feil her, men de mente ikke de...) Om man har kjøpt en forsikring (som igjen er svindyrt), har man rett på sykepenger, men de utbetales bare etter 16 dager (man må selv dekke lønn de 16 dagene) og man får inntil 65% av inntekten utbetalt i sykepenger. Og da er det altså en tjeneste (forsikringen) man kjøper, ikke en rettighet man har. Det er mennesker rundt i hele Norge som satser, de tar en stor risiko når de ønsker å starte opp noe, som fører til nyskaping, vekst og arbeidsplasser. Burde ikke dette belønnes, i stedet for at man blir fratatt rettigheter og goder?

Jeg har kontaktet kommunens kontor for næringsutvikling for å søke om støtte for videreutvikling av bedriften, og man blir litt knekt når de ler deg opp i ansiktet og forteller at ”handel, nei det er helt nederst på vår prioteringsliste” . Er ikke handel en viktig næring for kommunen da, lurer jeg på. Hvorfor er dette nederst på prioriteringslisten? Hva med at en skaper og bygger opp noe som fører til arbeidsplasser i kommunen? Hva med å tilføre et kommunesentrum noe, bør det ikke være butikker i sentrum? Kommunen vi bor i er en av få kommuner i området som har en veldig stor økning av innbyggere, mange tilflyttere og barnefamilier etablerer seg her, hva med å ha et tilbud til kommunens innbyggere, så man reduserer handelslekkasje til nabokommunen?

Vi pusset opp butikken i 2012, fikk et litt mer tøffere uttrykk i utstillingene.

Å være selvstendig næringsdrivene og mamma/samboer lar seg ikke kombinere lenger. Mye tid har gått med i butikken, tid som jeg ikke får betalt for og som jeg gjerne skulle ha tilbragt sammen med familien. Dette er selvfølgelig tid jeg ikke får tilbake, men jeg har i hvertfall ikke tenkt å miste mer tid sammen med de som betyr mest for meg. Derfor tar jeg nå tilbake lørdagene, helligdagene og sommerferien! (3 uker ferie i løpet av 4 år kan vel ikke sies å være for mye...) Nå skal jeg nyte livet- ikke jobbe det bort!

Minstesnuppa (her 6 mnd) som tilbragte store deler av sine 2 første år i butikken

Jeg har hatt en stødig klippe i min samboer. Han har vært en trouper (definisjon: : someone who works very hard, is very reliable, and does not complain when there are problems)  og tatt ansvar hjemme med barna når jeg har hatt lange dager på butikken, kvelder, helger, reiser på innkjøp mm. Han har støttet meg hele veien og det hadde ikke gått uten han med på laget, men nå har vi innsett at det går ikke lenger økonomisk. Vi er to selvstendig næringsdrivende, han med sitt firma og jeg med mitt, og da blir inntektene våre ustabile og uforutsigbare. Nå trenger vi litt stabilitet og forutsigbarhet i familieøkonomien!

Kabeltromler ble en del av butikkinredningen 2012

Det hadde heller ikke vært noen butikk uten mine fantasktiske foreldre og svigerforeldre. De har stilt opp som barnevakt når det har trengst og helpen er aldri langt unna.  Pappa har snekret,pusset opp butikken og stilt opp på alt som har trengtes av vaktmestertjenester. Mamma har også vært til uvurderlig hjelp. Ho har vært poteten min; regnskapsfører, ekstrahjelp, innkjøpsassistent, rådgiver mm. :) Tusen takk for all god hjelp!

Innkjøp hos Memini 2013 (beklager blurry bilde, innkjøp er litt hektisk :) )

I løpet av disse 4,5 årene har jeg hatt gleden av å treffe mange flotte folk, både kunder, leverandører/selgere, andre butikkdrivere og samarbeidspartnere. Jeg tar med meg alle erfaringer som jeg har fått (både på godt og vondt) med meg videre på nye eventyr.

Tusen tusen takk til alle trofaste, fine, glade, støttende og inspirerende kunder. 

Tusen takk for at jeg fikk muligheten til å oppfylle min butikkdrøm!

Helt på tampen vil jeg komme med en liten oppfordring:

Bruk de små lokale nisjebutikkene! Det er ene og alene opp til dere som kunder om dere vil ha butikkene der og berike et lokalsamfunn!

Takk for at du tok deg tid å lese, ble et langt innlegg. Lengre enn tenkt, men mange tanker kom frem underveis. :) Det er ikke ment som et ”syteinnlegg”, jeg er fult klar over å starte sin egen bedrift er selvalgt og man må ta konsekvensene av det. Om det er noe jeg vil syte om så er det rettighetene man har /ikke har som selvstendig næringsdrivende, de syns jeg bør bli like om man er arbeistaker eller selvstendig arbeider. Men det er kanskje et annet (mer politisk rettet) blogginnlegg... :)